Dei siste par ukene har det dreid seg om en del uhell egentlig..
Først blei junior påkjørt på sykkel. Dette gikk faktisk veldig bra, han brukte krykker første dagen på skolen, og utover dagen kunne han tråkke på den nesten som vanlig. E kan vel derimot mene det e vil om han som kjørte på han!!! Du kjører ikkje på en gutt på 9 år uten å forsikre deg om at det går bra, få ett navn på enten gutten eller foreldra... Akkurat en uke etterpå tråkket han på en stor rusten spiker, som selvfølgelig gikk rett gjennom skoen, sokken og langt inn i foten! Etter ett døgn var foten rød, varm og ganske så hoven, så det bar videre på legevakta og rett videre til sykehuset for å ta røntgen. Akkurat den opplevelsen burde strengt tatt blitt ett helt eget blogg-innlegg! Men kjapt sagt, vi brukte 5 minutter på å komme til på røntgen, og blei sittende i over 6,5 timer etterpå å vente på at en lege skulle kikke på dem... *phu*
Stoooor takk til verdens beste lillebror/onkel Tor Erik som kom med pizza og brus til oss når junior var utsultet trøtt og lei:)
Røntgen viste ingen skade på beinet der kor spikeren hadde gått inn heldigvis, så det blei ei uke på krykker og penicillinkur på han, og inn igjen om ett halvår for kontroll på ett brudd dei fant i tåa han istedenfor! Hehe, e sa det til han når han var ferdig på røntgen at e hadde sett ett brudd i storetåa, men han nekta å tro på me før legene sa det samme;) Litt merkelig at det ikke var grodd eneste, for det var rundt juletider Mathias slo tåa si!
I går slo uflaksen til igjen her i huset, denne gangen var det selvfølgelig urokråke nummer en i huset som slo til!
Jeg satte på ei grønnsakssuppe med kylling i når jeg kom hjem fra jobb, om mens denne kokte sto jeg å la sammen litt klær som var tørket. Heilt til braket kom! Lure, lure Goggen hadde hoppet opp på komfyren, truffet kanten av gryta og vippet den over seg samtidig som han falt bakover selv. Dette så ganske stygt ut når e kom løpende, suppe over alt og en tydelig utilpass Goggen midt oppi det hele.... Vi kastet oss i dusjen begge to, en rimelig kald fornøyelse må e vel kunne si!! Etter ti minutter lot e hunden få ei lita pause mens e ringte på dyrlegen. Han anbefalte, heldigvis, å heller fortsette å spyle hunden enn å hive den i bilen ett kvarter, men hang smertestillende på døra til meg som jeg bare kunne hente. Takk Ole, du e alltid til å stole på!!! Planen var vel i utgangspunktet å hente dei selv litt utover kvelden, men ettersom hunden blei slapp og utilpass og nesten sovnet i dusjen, så fikk e en annen av verdens beste lillebrødre Kalle, til å kjøre til Vika for meg! Så fikk e litt selskap på badet også, det var koselig:) Heldigvis så gikk dette bra, vi slapp med skrekken!!!! Etter å ha fått i hunden litt smertestillende, og vært i dusjen i nærmere to timer (i intervaller) så vurdere e det dithen at vi kan gi oss. Vi va rimelig gåen og frosne begge to, resten av kvelden blei tilbragt på sofaen under ett ullpledd. Det falt i smak av han som skjeldent får lov opp i sofaen du;)
I dag e han i full fart igjen, har litt vondt i bakparten når han blir klappet, men det viser ingenting i huden. Og e... e skal aldri koke suppe igjen!
